 |
|
|
 |
|
Tror dette er en gammel revy-vise
Tekst; Gunnar Kaspersen/egen melodi.
Gunnar Kaspersen har skrevet mange viser bl.a. "når kastanjene blomstrer i Bygøy alle"
Jeg har ei jolle med påhenger på
som ingen motorbåt i Norges rike klarer slå
Ja, hu er så og si kjærringa mi,
jeg har bedre styring jeg på hu enn du på di!
Hver ferie så drar'a på langfart med meg.
på draftet har vi merka kursen før vi drar i vei.
Putt, putt si'r motor'n og tøffer avsted, på eventyr langs hele kysten, det er bare det
Vi kommer aldri lenger enn til Drøbak,
der rekker skjebnen handa ut - og sier stopp
Det skjer bestandig slike ting ved Drøbak,
at jeg og jolla "shakers hands" og ankrer opp.
Med kurs for Tvedestrand har vi hatt mange ganger,
og vi har tenkt å runde kysten ved Stavanger.
Vi kommer aldri lenger enn til Drøbak,
det er som sundet der var korka med en propp...
Sist sommer starta vi for Kristiansand,
og rusa påhengsmotor'n da vi kom til Drøbak strand
Vi skal forbi, sa'n Kalle, men stopp
i samma øyeblikket så jeg'n sperra øya opp.
For inne på sandstranda sto der et fe
i sånn kostyme som a' Eva frista'n Adam med
Hu sto og smilte og vrikka på seg,
da snudde'n Kallemann på hue sitt og sa til meg:
Vi kommer aldri lenger enn til Drøbak,
og dermed jumpa'n Casanova rett i land,
han prøvde om han kunne innta Drøbak,
men det var festning gett som kunne holde stand.
I fjorten daer prøvde'n på å gjøra løkke,
og han sa jeg har jo avansert et støkke.
Vi kommer aldri lenger enn til Drøbak,
og vi som hadde tenkt oss helt til Jomfruland...
Sist sommer var også Fredriksen med,
vi hadde hørt at sørlandskysten var et herlig sted
Og da vi starta var sola så gild,
sku' nesten tru det ikke fantes meterologer til
At humøret var topp det er sikkert og sant
for det var Frediksen som hadde kjøpt inn proviant.
Ja, det var saker med atomer i
og etter fire drinker kjente jeg på fletta mi
Vi kommer aldri lenger enn til Drøbak,
og ganske riktig det ble stoppested som før
Forleden spurte pastor'n nedi Drøbak
om vi visste hvor vi havna når vi dør
Han Kalle svarte hvis vi dauer når det er sommer,
er det aldri noen tvil om hvor vi kommer,
vi kommer aldri lenger enn til Drøbak,
takk for hjelpa, men der er vi kjent fra før.......
Mel: Ned på Yougstorgets basar
Som vi alle huske vil, førenn damene ble til
gikk'n Adam her på jorda helt aleine.
Detta holdt'n ikke ut, i sin vånde ba'n til Gud:
Er så ensom, gi meg trøst da, kjære vene.
Herren hørte på'n i lønn, hadde morro ta'n ei stønn,
for du skjønner at'n bar seg ad litt snodig,
når han vaska fikenbla' gjorde sengehalmen klar,
når han krøyp til ro i kroken son hann bodd'i.
Men så hendte det ei natt, mens han snorka som besatt,
at vår Herre tenkte: Nå er tia inne,
og så slipte'n til en stein, snitta ut et sidebein,
og han lagde som du vet derav en kvinne.
Adam våkna utpå da'n, mens han gjespa langt så sa'n:
Søren klype åffer ska en stakkar leva?
Men så blomstra'n gett, ble rau, for sitt inntrykk blei han flau, for ved siden a'n på huk satt lille Eva.
Han beskua hennes prakt, tenk en kvinne uten drakt,
gammer'n tenkte, detta her blir no te trøst det.
Først så presenterte'n seg, så sa'n dikke-dikke-dei,
mens han kilta litt med finger'n under brøste'
Å så gikk det som du vet, det ble flørt og kjærlighet, sure eplekart og andre goe greier.
Men se, da ble Herren vred, han sa til dem, dra avsted
vi'kke ha no sånt i hagan som jeg eier.
Adam han var likeglad, til sin nye venn han sa:
Jeg gi'r søren i han og hele Eden,
vi kan finne oss ei tomt hvor det ikke er så fromt,
og så kan vi leiken ta fatt der i steden.
Denna leksa ækk'e ny, den har gammelt verdensry,
og den viser oss hva kvinnen er for mannen.
Selv et deilig paradis, gir han blaffen nat'ligvis
når vi mannfolka har damene på hånden.
Dem har ynde, dem har sjarm. dem har legger, dem har barm,
dem har mye som vi menna ikke eier,
dem har noe i sitt blikk, som vi mannfolk ikke fikk,
dem har smilehøl og andre go'e greier.
Derfor ser vi oftest der, hvor de skjønne damer er,
og da røper våre øyne lyst og glede,
ja, å være iblant kvins, er det likeste som fins,
derfor er det atte vi er her tilstede.
Ja, vi mannfolk som har vett, vi gir salig Adam rett,
når han bytta bort et Eden i ei pike,
når det damer er tilsteds, er vi alle vel tilfreds,
da er livet selv et paradisisk rike.
|
|
 |
|
Hei!
Prøv å lage din egen hjemmeside som jeg.
Det er enkelt, og du kan prøve det helt gratis.
ANNONSE
|